Sven_Pihl
>

Digital transformasjon. Går det egentlig fortere nå – og stilles det egentlig nye krav?

Sven Pihl 
10. april 2018

Min påstand er at akkurat nå i 2018 går det fortere, fortere enn ellers, og ja det skyldes blant annet digitalisering, og at digitaliseringen stiller nye krav til ledere.

En verden i forandring

Vi som arbeider med IT har lett for å trekke fram smarttelefoner og globale internettjenester som eksempler på at vi lever i en tid med rask endring.  Disse eksemplene er viktige, men mange av de viktigste endringene som finner sted i vår tid ligger utenfor det digitale. Da jeg vokste opp på 1970-tallet var det bare noen og førti land som kunne kalles demokratier, i dag på tampen av det andre tiåret i 2000 tallet er det mellom 150 og 200 land som kan kalles demokratier. I samme periode har det også funnet sted en økonomisk utvikling som har ført hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom og enkle livsforhold. I tillegg er de fleste verdensdeler i en demografisk situasjon der det enten er slutt på veksten, eller at man kan se at den vil avta i overskuelig framtid og den raskest økende gruppen er den over 60 år. 

Vi er en situasjon der de fleste land i verden har etablert for dem nye styresett, opplever økonomisk vekst, demografisk utflating, urbanisering, nye energikilder og nye teknologiske plattformer for arbeid og verdiskapning. Kort sagt mye skjer på en gang. Mange vil påstå at vi er inne en helt unik periode i menneskets moderne historie.

Så hva betyr den den globale utviklingen for det digitale? Svært mye. Den globale utviklingen og den digitale utviklingen har en gjensidig forsterkende virkning på hverandre. Den samfunnsmessige utviklingen knyttet til økonomi, demografi og frihet stimulerer den digitale utviklingen, og den digitale utviklingen muliggjør ny dynamikk i den samfunnsmessige utviklingen.

Digitalisering

I følge Store Norske (internett) er det; å digitalisere en gjenstand eller et fenomen å gjenskape en fysisk prosess, hendelse, eller fenomenet digitalt, i form av tallverdier til en gitt matematisk modell. Videre blir det fremhevet at ordet digitalisering også brukes om datatekniske metoder og verktøy for å erstatte, effektivisere eller automatisere enkelte manuelle eller fysiske oppgaver. Denne presiseringen peker nettopp på forandringene som følger med digitaliseringen.

Et av de mer tydelige utrykkene for forandringene som følger av den digitale dynamikken er disruptive innovasjoner (Christensen 1997). Disrupsjon kjennetegnes gjennom et nytt produkt eller en ny tjeneste, eller et produkt med nye egenskaper med hensyn til kvalitet, pris og tilgjengelighet, som dekker behov andre har undervurdert. En disrupsjon har også potensial for å bli førende eller dominerende utenfor sitt primære marked.

Eksempler på dette er Iphone, og andre smarttelefoner, som utraderte tradisjonelle mobiltelefoner og som reduserte verdens kompaktkamera produksjon fra 120 mill. i 2011 til drøyt 20 mill. i 2016. Det stoppet også utviklingen av håndholdte spillkonsoller, og skapte nye tjenester innenfor en rekke bransjer som transport, varehandel og bank. Smarttelefoner og mobilitet er bare et av de store digitale episentrene, de andre; IOT, sky-teknologi, blokkjeder og kunstig intelligens vil også føre til store forandringer på kort tid.

  

Men hva betyr dette for ledelse?

For femten år siden var jeg involvert i et større omstillingsprosjekt. Noen grunnleggende strukturer stod for fall og spørsmålet om lederroller og lederoppgaver kom opp. I en av initiativene for å klargjøre roller og samhandling valgte vi å ta utgangspunkt i Druckers fem prinsipper for ledelse som i korte trekke dreier seg om at ledere skal sette mål, organisere, motivere og integrere, følge opp resultater og justere ved behov og utvikle sine medarbeidere. Druckers prinsipper syntes riktige i virksomhet der geografiske rammer, linjeprinsipper og til dels oppgaver var i omstilling. I dag femten år senere er prinsippene viktige, men det er ikke de verktøyene vi først trekker frem når vi skal bistå virksomheter med å takle digital transformasjon. Digitaliseringen påvirker både rammebetingelser og mulighetsrommet for en virksomhet. Håndtering av disse dimensjonene stiller krav.


Ledelse handler om å etablere evne til å gjennomføre endring  

Mange av de som sliter med digital transformasjon har nettopp modne rutiner, anerkjent kompetanse og stabil organisasjon med etablerte samhandlingsmønstre. Det de mangler er digitalkompetanse, endringsledere og innovasjonskraft. I praksis må ledere derfor utvikle sine virksomheter på en måte som både indentifiserer nye behov og etablerer nye tjenester og produkter, ofte samtidig som noe av det gamle videreføres. Ledere må bidra til at virksomheten deres endrer seg.  

 

Figur 1 artikkel Sven


 

Innovasjonsplattform 

For å realisere potensialet i en mer søkende eksperimenterende organisering må man etablere en utviklingsfunksjon som realiserer raskere enn tradisjonelle IT-virksomheter. Funksjonen må arbeide på en måte som sikrer; evnen til å definere oppgaver, utvikle, teste og implementere på en måte som bygger på gjenbruk, effektivitet -og skalerbarhet. Funksjonen kan trekke på innleide ressurser, men vil være avhengig av at vesentlige oppgaver utføres av interne krefter for å lykkes.

  

Figur2 artikkel Sven

 

Det digitale lederskapet

Oppsummert vil jeg fortsatt påstå at vi er i en tid med rask endring. Jeg vil også påstå at endringene ikke bare skyldes teknologi – det er kanskje nettopp derfor det går så fort. Uansett stiller både hastigheten og digitaliseringen nye krav til ledelse. Gamle ferdigheter vil fortsatt ha sin gyldighet – ikke minst er det svært viktig med god håndtering av mennesker. Men lederskap i den digitale tidsalder handler også om å gi slipp på tradisjonelle lederoppgaver som produktfokus, planlegging og kontroll. Dette betyr at en rekke ledere både må lære seg hvordan virksomheten kan utføre oppgaver på nye måter, og hvordan lederoppgavene skal utføres.