Arendal Banner
Arendalsuka Foto: Innovation Norway © CC-BY-SA 2
>

Slik fant vi utfordringene knyttet til bærekraftig digitalisering

Redaksjonen 
27. juni 2019

Under Arendalsuka 2019 vil Bouvet legge frem en rapport som tar for seg hvordan flere av landets største virksomheter ser på og jobber med bærekraft knyttet til digitalisering. For å gi dere en bedre forståelse av hva denne rapporten vil inneholde og hvordan den kan brukes, har vi tatt en prat med de som jobber med å lage rapporten.

Bouvet deltar på Arendalsuka for å kunne påvirke og bidra til utviklingen av samfunnet vårt. I år vil vi blant annet gjøre dette ved å se nærmere på hvordan virksomheter i Norge tenker på bærekraft i sine digitaliseringsinitiativer. Digitalisering er nemlig ikke bare en fordel for virksomhetene, men snarere en forutsetning for bærekraftig vekst. 

Debatt 14. august

Etter at vi legger frem rapporten, følger vi opp med en debatt om temaet med blant annet Daglig leder i Bouvet, Sverre Hurum, Digitaliseringsminister, Nicolai Astrup, Administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Austlid, samt andre sentrale representanter fra norsk politikk, nærings- og organisasjonsliv.

Gjennom rapporten og debatten ønsker vi å dele vår kunnskap, slik at både virksomheter og ulike instanser kan få innsikt i hvilke strategiske muligheter som ligger i å digitalisere og tilrettelegge for en mer bærekraftig vekst og utvikling. Vi ønsker også å se på hva som kjennetegner virksomheter som er på god vei mot denne transformasjonen, hvilke utfordringer og muligheter de har møtt, samt hvordan de har løst disse. Bærekraft og digitalisering henger sammen, og målet bør være at dette er grunnleggende elementer i virksomhetens forretningsstrategi og visjon. 

Vil du være med på debatten? Da kan du melde deg på og følge med frem mot eventet her: https://www.facebook.com/events/608316843002752/

Arendalsuka-FB-event-banner

Metodikken bak rapporten

Utviklingen av rapporten er allerede i gang, og to av våre egne eksperter innen utforming av slike rapporter, Monica Anette Mathiessen, og Kirsten Gotaas Kilde, har begynt å intervjue respondentene. Rapporten blir utformet basert på 15 kvalitative intervjuer av offentlige og private virksomheter. Kilde og Mathiessen forteller at det har vært et ønske å gå i dybden i tematikken.

– Vi har fokus på tre ulike bransjer: Olje og energi, transport og myndigheter. Disse intervjuene supplerer vi med intervjuer av fageksperter. Gjennom kvalitative intervjuer gis det mulighet til å gå i dybden på temaet og til å utforske andre relevant forhold som dukker opp underveis i intervjuene. I tillegg bruker vi også informasjon fra andre undersøkelser og offentlige tilgjengelige artikler og dokumenter, blant annet fra «IT i praksis» av Rambøll og den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor. Dette er med på å utfylle våre funn og gjør at vi får en rapport som skiller seg ut fra andre rapporter på markedet, påpeker Mathiessen.

Valg av tema

Både Mathiessen og Kilde var også svært delaktige i valget av tema for rapporten. Det var nemlig klart for dem begge at det manglet god forsking på bærekraft i Norge.

– Selv om det finnes mye godt materiale og gode data på hvordan det jobbes med digitalisering i Norge, finnes det ikke nok forskning rundt hvordan det jobbes med bærekraft. Å se på disse to i sammenheng med hverandre var derfor veldig interessant. At bærekraft bare blir viktigere fremover er jo noe vil alle er nødt til å ta inn over oss, sier Kilde.

Mathiessen er enig, og legger til at det også er viktig å få frem at bærekraft er mye mer enn bare miljø. Det handler om samspillet mellom miljø, økonomi og sosial utvikling. 

– Vi har sett på hva som kan oppnås dersom vi (virksomheter, myndigheter og forbrukere) i større grad jobber sammen for å skape bedre og mer bærekraftige digitale tjenester og løsninger på tvers av bransjer og næringer. Vi har også sett på hva dette vil kreve av hver enkelt av oss. Det har vært viktig for oss å få frem at bærekraft både handler om effektivisering og bedre tilrettelegging for innovasjon og nyskapning, forklarer Mathiessen.

Kirsten og Monica
Kirsten Gotaas Kilde og Monica Anette Mathiessen

Hvordan skal rapporten brukes?

Rapporten vil først bli brukt som grunnlag for debatten, ved blant annet å attrahere deltagerne i paneldebatten. Likevel håper både Kilde og Mathiessen at den får størst verdi i etterkant av Arendalsuka.

– Gjennom rapporten ønsker vi å se hvor respondentene befinner seg på den digitale reisen, hvor digitalt modne de er, og hvordan de tenker på bærekraft i sine digitaliseringsinitiativer. Med denne innsikten kan vi hjelpe til med å sette i gang prosesser og løfte frem noen viktige temaer for hva som skal til for å lykkes med denne transformasjonen. Vi ønsker også å gi både myndigheter og vår nye digitaliseringsminister, Nikolai Astrup, noen tips til hva som bør gjøres fremover for å ta oss dit vi bør være. Vi mener nemlig at myndighetene i mye større grad må fremme «bærekraft» som konkurransekraft for «Norge AS», forteller Mathiessen.

Vi trenger mer samarbeid

I tillegg til hva ulike virksomheter og myndigheter får ut av rapporten, håper Kilde og Mathiessen at den også kan legge til rette for bedre samarbeid på tvers.

– Den potensielt viktigste oppgaven til rapporten, er at den kan bidra til å øke samarbeidsgraden mellom aktørene i markedet. Lager en kommune en god digital løsning, er vi avhengige av at denne deles. Dette er også bærekraftig, både økonomisk og kompetansemessig, da både offentlig og privat sektor mangler strategisk IT-kompetanse. Om vi får bidratt til at det lages føringer, finansieringsordninger eller andre samarbeidsordninger gjennom rapporten, har den gjort stor nytte, understreker Kilde.

Mathiessen påpeker avslutningsvis at dette er en internasjonal tematikk som berører hele verden, og at det også blir viktig å sikre gode samarbeid internasjonalt. 

– Vi i Norge er på mange måter privilegerte som ikke opplever de verste konsekvensene av manglende fokus på miljø og bærekraft. Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom og oppnå full likestilling i samfunnet, og den siste generasjonen som kan stanse livstruende klimaendringer, avslutter Mathiessen.