Ipad og plaster
En friskere fremtid for våre brukere - del 2 - Bouvet Norge blogmask-mobile

En friskere fremtid for våre brukere - del 2

Christine Martin 
30. juni 2016

I forrige innlegg (del 1) så vi på hvordan bruken av teknologi og god UX bidrar til at flere får en personlig oversikt over sine egne helsedata gjennom blant annet elektroniske pasient journaler og sensorer i hjemmet. Vi som jobber med UX kan bidra til at helsevesenet kan benytte seg av den samme teknologien til å forbedring.

Pasientdata i stor skala

Økningen i teknologi i hjemmet bidrar også til vekst av mengden Big Data  i helsesektoren. Forskere har nå tilgang til konkret og omfattende informasjon fra den enkelte pasient på en mye større skala enn før. Dette bidrar til store datasett på hele befolkningens helse. Denne trenden er en stor fordel i kliniske studier, der innsamling av data gjennom verktøy som for eksempel Apples ResearchKit har drastisk økt antall pasienter som deltar og mengden data som samles inn.

Det legger også et grunnlag for store databaser som kan tilby en profilering av befolkningen. Big Data av helseinformasjon vil kunne gi en mer kunnskapsbasert behandling, der leger kan få tilgang til informasjon om effektiviteten av behandlinger mer metodisk gjennom disse databasene. Slik kan de ta bedre informerte valg i sin behandling av pasienter. Innsamlingen av slike store mengder helsedata vil måtte ha fokus på anonymitet for enkeltpersonen slik at det kan brukes i forskningssammenheng uten risiko for brudd på personvern.

UX kan bistå med hvordan all denne dataen kan presenteres og gjøres leselig i tillegg til å være meningsfylt og brukervennlig. Vi må ha kunnskap om effektiv datavisualisering som gjør at vi enkelt kan ta nytte av og formidle all denne informasjonen som er tilgjengelig for oss nå.

Integrasjon mellom forskjellige aktører

En naturlig progresjon fra Big Data innsamling er behovet for å organiserer og integrere det. Dette blir en del av det mer helhetlige bilde av helsetjenester. Ved å tenke på pasientens kundereise, kan alle aktører i behandlingen av en pasient ha tilgang til all informasjon fra pasientens sykehistorie og fungere mer som et team enn individuelle behandlere - selv om de ikke er i samme bygning eller samme by. Fastleger, sykehusleger, fysioterapeuter, sykepleiere og selv farmasøyter bør alle være i stand til å ha tilgang til den samme dataen dersom det er relevant for behandlingen. Dette vil kunne strømlinjeforme behandlingsprosessen og minske ineffektivitet. En undersøkelse gjennomført av Direktoratet for e-helse viser at over 90% av befolkningen er positive til å dele slik informasjon dersom det fører til en bedre behandling.

Vi må designe grensesnitt som fungerer for alle de ulike aktørene, og som gir den beste og mest konsistente opplevelsen for pasienten.

Tilpassing til enkelt pasienter

Når vi når et punkt hvor en omfattende individuell profilering er mulig gjennom blant annet wearables og sensorer vil behandlingen kunne tilpasses individuelt og mer presist. En tjeneste som allerede er blitt mer vanlig er gen sekvensering, som gjør det mulig å kartlegge mulige fremtidige sykdommer. Det er antatt at alle som ønsker det vil ha muligheten til å få sitt gen sekvensert i løpet av de neste ti årene ettersom kostnadene fortsetter synke.

Det vil bli utfordrende å finne en måte å presentere denne svært personlige og sensitive informasjon til brukerne, mens man samtidig følger lovverket og reglementer. Det vil og bli behov for å lage løsninger som lar en bruke og nyttiggjøre seg av sin genetiske informasjon.

Pasienten som forbruker

En stor del av denne endringen i helsesektoren er knyttet til endringen av pasientens rolle. Tilgangen til informasjon som tilbys gir en økende grad av autonomi hos pasienten. Pasientene vil ønske å få tilgang til sine egne journaler og bruke det sammen med informasjon de finner andre steder på internett og fra andre aktører. Økt bevissthet om egen helse endrer pasientens rolle fra passiv mottaker til aktiv forbruker.

Skreddersydde nettsteder gjør pasientene mer klar over mulighetene og valgene de har over egen helse. For eksempel legelisten.no som lar brukere enkelt undersøke hvilke fastleger som er tilgjengelige og gi dem vurderinger. Wearables fører til en mer aktiv rolle i å overvåke sitt eget kosthold, mosjon og søvnmønstre. Å holde på med såkalt 'lifelogging' er mer og mer vanlig. Den stadige innsamling av data via applikasjoner som f.eks. Optimized gir enkeltpersoner en oversikt over deres livsstil og hvilken innvirkning den har på helsen.

Vi må møte brukerne å gi dem det de ønsker ved å komme opp med produkter som er brukervennlige, men også transparente i hvordan de håndterer all denne personlige informasjonen. Det er viktig at helsevesenet tilbyr løsninger som er like gode eller bedre enn det som er tilgjengelig på det kommersielle markedet. Ellers vil vi kunne få pasienter som benytter seg av feilinformasjon eller gir vekk privat informasjon til useriøse aktører.

Konklusjon

De store endringene som skjer i helsesektoren presenterer en rekke muligheter for fagfeltet som er UX. Det er imidlertid flere utfordringer: sensitiviteten av dataene som er involvert, kompleksiteten i regelverket, behovet for grensesnitt som støtter en rekke forskjellige aktører. Vår jobb blir å skape forståelse for de mulighetene UX kan gi en sektor som har vanskelig for teknologisk omstilling.

Temaer