Mange post-it lapper
>

Når kunnskap og karisma erstattes av kustus

Harald Rygge 
21. jan. 2011

Hvorfor er brukskvalitet i Scrum så vanskelig?

Onsdag 19. januar 2011 presenterte Klara Vatn og Ram Yoga sine tanker rundt temaet “Hvordan jobbe som interaksjonsdesigner i smidige prosjekter?” på IxDA i Oslo. Klara og Ram var evangelistene som snakket varmt om smidige prosjekter uten å glemme utfordringene. Problemet var at de ikke ga noe svar på spørsmålet. Ikke noe fasitsvar, i hvert fall. Som ellers i fagområdet er svaret: “It depends”. Eller i dette tilfellet, det smidige svaret: “We learn, and adapt.”

Rigide strukturer er et resultat av dårlig ledelse. Denne uttalelsen er ikke et sitat fra foredragsholderne. Den står for egen regning. Og det er en spissformulering. Men det illustrerer et problem med Scrum. Du kan nemlig gjennomføre alle seremoniene i Scrum uten å jobbe smidig. Det er til og med kjempeenkelt. Du erstatter, bevisst eller ubevisst, begrepet “iterasjon” med “inkrement”, og så gjennomfører du et fossefallsprosjekt med micromanagement.

Ideelt sett har du en gjeng prosjektdeltakere med yrkesstolthet som ønsker å jobbe sammen for å få et godt sluttprodukt. Som prosjektleder eller prosjekteier trenger du kunnskap om og respekt for brukernes behov, forretningens behov og prosjektdeltakernes individuelle ferdigheter, for å samle teamet og motivere alle til å levere kvalitet. Den jobben er enklere hvis du er lett å like, derav karisma.

Det er et problem hvis du prøver å styre prosjektet uten denne kunnskapen, og uten å være klar over hvilket tankesett som ligger bak Scrum. Det første punktet i manifestet for smidig programvareutvikling er “Personer og samspill fremfor prosesser og verktøy”. Da er det dumt å fokusere mer på at teammedlemmene reiser seg opp klokka ni om morgenen for å fortelle hva de gjorde i går enn at de snakker sammen i løpet av dagen.

Det er også et problem, som Morten Krogh-Moe påpekte fra salen, at det skal rapporteres videre til en ledelse over deg igjen. Hvor interessen for å være smidig ikke nødvendigvis gjennomsyrer den enkeltes personlighet. Når du betaler for noe, vil du gjerne vite hva du får og når du får det. Da blir det viktig med fremdrift, og det vil prosjektdeltakerne merke når fokuset rettes mot hvor fort man kan flytte lapper på tavla.

Kultur, den fjerde k-en. Hva hvis du ikke har prosjektdeltakere som er flinke? Som ikke leverer kvalitet? Hva hvis du har folk som ikke forstår hverandre? Som heller sitter alene uten å snakke sammen? Da mangler du den nødvendige kulturen i gruppa, og kunnskapen og karismaen din faller død til jorden. Eller på stengrunn. Uansett – du griper sannsynligvis den eneste muligheten som synes åpenbar, og legger ned et regime av prosesser.

Interaksjonsdesignere, grafiske designere og informasjonsarkitekter er fremdeles fremmedkulturelle i mange utviklingsmiljøer. De er i tillegg en knapp ressurs, og sitter ikke nødvendigvis sammen med utviklerne hver dag, hele dagen. Når du legger til at Scrum er skreddersydd for utviklere har du et smörgåsbord av problemer å fråtse i.

Svaret på spørsmålet. Vi har ikke det endelige svaret på spørsmålet om hvordan interaksjonsdesigneren bør jobbe i smidige prosjekter. Vi har ikke svaret på hvordan man jobber med behovsavklaring, skissering, spesifisering, testing og evaluering i hver eneste iterasjon. Men vi jobber med det. Sammen med de andre i teamet.

Foto: Enrique Fernández. Fra Flickr. Brukt i henhold til CC BY 2.0

Temaer