Velkomstområde
>

OFFF da: Barcelona 2016 del 2

Jonas Laberg 
2. juni 2016

Konferansetid er tid for inspirasjon og faglig påfyll, men kanskje vel så mye handler det om forbrødring med gode kolleger.

Sammen skal man oppleve workshops og presentasjoner, man skal diskutere, gestikulere, peke ting og på alle måter se ut som man poserer for Getty images. Ikke minst skal man sammen ta til seg av hva byen man er i har å by på av kulturelle opplevelser. Slik skaper man minner og forsterker kollegiale bånd. Jørgen, den andre av oss to fra Bouvet, og mitt eneste reisefølge, hadde valgt å ta med seg familie.

OFFF

OFFF, for de som ikke kjenner konferansen, faller i 'inspirasjons'-enden av skalaen. Fokusområdet ligger i grafisk design/motion graphics-feltet. Her nevnes ikke et ord om CMS, SEO eller MVP. Det handler om å bli 'wow-et' - og det ble vi av og til.

"Train your imagination"

Konferansen varte fra torsdag til lørdag, med workshops torsdag og presentasjoner fredag og lørdag. Jørgen - min gode kollega og lojale følgesvenn i glippene mellom familietid - og jeg hadde meldt oss på en "kreativitetsworkshop". Workshopen ble avholdt av designduoen Andy Reisinger og Ezequiel Pini, som utgjør studioet Six & Five Studio. Vi ble forespeilet at vi skulle lære å "train your imagination to make the method that will allow you to generate new things without using references from the design world."

Andy fra Six & Five Studio
Andy fra Six & Five Studio

I mine øyne leverte ikke duoen helt på løftet - inntrykket jeg satt igjen med var vel mer i retning "we repeat a pretty basic technique and present it as our own innovation".

Andy og Ezekiels opplegg besto i å kjøre øvelser i 'forced association' - altså å putte sammen to litt vilkårlige ting og å bruke det som utgangspunkt. De snakket i det vide og brede om denne teknikken som om det var en innovasjon fra deres side - og dette til et rom fullt av designere av ulike slag. En ganske elementær teknikk for å tvinge frem nye tanker jeg vil tro de fleste designere er kjent med. Dette var som sådan en fin øvelse i tålmodighet for min del.

Allikevel

Jeg må moderere mine syrlige ord: en artig innsikt fikk jeg allikevel. En av oppgavene vi fikk var å visualisere musikk. Duoen spilte et par låter, og vi tegnet det som falt oss inn for å forsøke å formidle visuelt hva vi hørte. Dette dannet utgangspunkt for neste iterasjon i form av svart papp, lim og teip. Jeg smekket sammen noe og lente meg fornøyd tilbake. Så rask jeg hadde vært, og så bra det ble. Dette ville nok demonstrere for ham hvor banalt opplegget var.

Illustrasjon

Andy kom rundt og kommenterte, og ga meg kritikk på arbeidet. Min murrende irritasjon i tre og en halv time hadde på dette tidspunktet fått festet seg skikkelig, og jeg hadde bestemt jeg for at denne fyren hadde ingenting å lære meg. Men kryss i taket, her tok jeg feil. Andy kikket litt på hva jeg hadde gjort og pekte på et lite område av verket.

"Her var det noe bra", sa han. "Ta et nytt ark og lag noe med utgangspunkt i dette." Med himlende øyne plukket jeg et nytt ark og satte i gang. Og nå skjedde det noe - det ble saker. Neppe mat for MoMA, men et resultat jeg synes hadde mer ved seg. 

Og med dette snudde oppfatningen min av workshopen. Et psykologisk trekk ved oss mennesker er at den siste delen av en opplevelse farger hele opplevelsen i uforholdsmessig stor grad. (Tannleger vet dette, det er derfor de gir plastleker til barn etter endt pinsel.) Dermed gikk jeg ut av workshopen og kjente at ja, dette var tross alt ganske bra. Tommel opp!

Kanskje er det vanskelig å si noe om kreativitet som ikke allerede sagt, og at det urettferdig å kreve å lære noe helt nytt på sånne workshops. Med det i mente velger jeg å se stort på det, og si meg fornøyd med en leken formiddag med teip og papir.

Illustrasjon to

I neste del kan du lese om en forventningsknusende presentasjon som overrasket skribenten positivt.

Temaer