felles nyhetsbrev påske 2019- OleHenrik artikkel
>

iPåsken 2019

Ole-Henrik Larssen 
11. april 2019

Hyttepåsken er ikke hva den en gang var – akkurat som alt annet. Og som alltid handler det om digitalisering – faktisk så mye at vi like gjerne kunne snakket om iPåske.

Selv ikke den høyeste av høytider kan gå upåvirket av utviklingen, og et blikk på hyttepåsken før og nå forteller oss at ting har skjedd og skjedd fort.

Der vi før for eksempel satt i kø på veien opp, letende på FM-radioen etter en lettskurrende NRK-kanal til å overdøve klagingen fra baksetet, har vi nå alle satellittbaserte muligheter til å bli advart om kø, føreforhold og hindringer i veien. Blir vi stående fast likevel, har vi underholdning nok på mobiler og nettbrett til ikke å bry oss med det.

I hvert fall passasjerene – sjåføren må vente enda litt før bilen selv tar over alt.

barn_i_bil

På toppen i Norden

Alt dette avhenger riktignok av at vi har nok data. Ifølge Kristian Fredheim i Telia er påsken en tid som tærer på datamengden på mange norske mobilabonnement.

– Vi merker stor forskjell på mobilbruken i påsken. I sentrale strøk går bruken av mobildata noe ned, mens til fjells øker den mye.

Fredheim forteller samtidig at nordmenns mobilbruk er i stadig endring.

– Bedre mobilnett og høyere datakvoter gir oss mer fleksibilitet, og da endrer vi vanene. Stadig flere ser og hører på ulike typer underholdning mens de er på farten.  

Samtidig er påsken høysesong for krim og serier. Det lar flere strømmetjenester oss laste ned på forhånd, slik at vi ikke bruker mobildata. – Det er veldig populært, faktisk er det ingen i Norden som laster ned mer enn oss, sier pressesjef Fredrik Olimb i Viaplay. Han avslører at påsken er høytid for nedlasting av innhold.

– Antallet nedlastinger mer enn dobles i påsken. I fjor hadde vi 113 prosent flere nedlastinger i påskeuka enn i en vanlig uke.

Mer enn underholdning

Det er kan hende både et tegn på at vi gjerne tilbringer fritida på et sted uten wi-fi og på at bestemors gamle Hjemmet fra 1967 endelig er utdatert. Det gamle Asterix-albumet uten de ti sidene i midten har nok også mistet sjarmen, mens ungdommens gaming-ønske ikke tilfredsstilles av nok ark i Yatzy-blokken.

Men i 2019 brukes nettet til mer enn underholdning. Svært mange har også begynt smarthusrevolusjonen på hytta. Med Ring-hytta-varm behøver du ikke å vente til langfredag før hytta er varm.

Digital hjelp utendørs

Enn så lenge finnes det ikke en Ring-veien-snøfri, men det er kanskje på gang, for også utendørs er hyttepåsken blitt digital. Smøre- og føretips får vi på mobilen, som også fungerer som både kart og kompass på turen. Kartverket har også tilgjengeliggjort en rekke detaljerte kart på nettet som du kan benytte deg av.

Generalsekretær i Den Norske Turistforening, Dag Terje Klarp Solvang, advarer likevel mot å stole blindt på teknologien.

– Mobilen går fort tom for strøm, særlig når det er kaldt, og batteriet på telefonen har også kortere levetid når du bruker data og spesielt GPS. Det er heller ikke dekning overalt, så en hovedregel for godt fjellvett er uansett å ha med kart og kompass på hver tur, og at du vet hvordan du bruker det, sier han.  

Lær hvordan du bruker kart & kompass her!

 

Påsketur

Du må fremdeles følge med selv

Det samme gjelder skredsøkere. Det lunefulle fjellet blir bare mer lunefullt, og denne digitale dingsen kan være forskjellen på liv og død om naturen går til angrep. Men også her er det ting å passe på. Live Kummen i Norsk Folkehjelp Sanitet påpeker at en skredsøker kan både sende og søke etter signaler hvilket gjør det mulig for en gruppe å finne hverandre om ulykken har vært ute ute. Det er altså ikke bare din egen skredsøker som må fungere optimalt, hele turfølgets må gjøre det.

– Når noen begraves i et snøskred er tiden kritisk, og det er kameratredning som er den beste sjansen til å redde liv. Derfor bør turfølget gjøre en gruppetest før start, slik at dere vet at alle har skredsøkerne i orden og i sendemodus, sier den erfarne skredlederen og utdyper:

– Skredsøkeren må være slått på under hele turen, hvilket igjen betyr at batteriet må skiftes ofte for å sikre at det ikke går tomt. Dessuten skal skredsøkeren alltid festes mot kroppen, under minimum ett lag med klær.

Samtidig er Kummen klar på teknologiens begrensninger.

– En skredsøker er et hjelpemiddel når ulykken først har skjedd, men det gir deg absolutt ingen garantier. Det aller viktigste tiltaket er å unngå å bli tatt av snøskred, og det finnes faktisk mange flotte turer i trygt terreng, under 30 grader bratt, sier hun. 

Uansett må du være på vakt selv, og vite hvilke faretegn du skal se etter. Men også her vokser det fram digitale løsninger. Norges vassdrag og energidirektorat samarbeider for eksempel med BaneNor, Statens Vegvesen og Meteorologisk Institutt om Varsom. Via denne nettsiden – eller appen – får du oppdaterte meldinger om flom og skred.

Byr dere kundene deres på utedo?

Vi kan altså trygt si at påsken blir stadig mer digital – akkurat som næringsliv og samfunnet for øvrig – og å fortelle en kunde at dere opererer som dere gjorde på 80-tallet, er som å by en 12-åring på fillete tegneserier, yatzy og utedo.

Tenk hva endringene gjør med oss, tenk fremtidens kunde – og sørg for å oppfylle og gjerne toppe forventningene. Til dette trengs digital kompetanse, og den kan du få hos oss.  

God iPåske!

 

påskekylling