shutterstock_1301432449
>

POPKORN og DIGITALISERING = SANT

Kristian Lindeberg Grindheim,  Arnfinn Min Bærø 
23. april 2019

Ledelse og digitalisering – i et popkornperspektiv.

Endringsledelse
Kristian Lindeberg Grindheim og Arnfinn Min Bærø

 Innlegg om endringsledelse, skrevet av våre endringsledere Arnfinn Min Bærø og Kristian Lindeberg Grindheim.

«I går kveld da jeg eksploderte maiskorn i mikroen slo det meg – en skikkelig aha-opplevelse. Kona kalte meg gal i det jeg brøt ut, POPKORN og DIGITALISERING=SANT.»

Har du også lagt merke til at noen av maiskorna går av lenge før de egentlig skal smelle? Deretter  må du vente en stund før det store flertallet går av omtrent samtidig, mens noen av maiskorna gir seg absolutt aldri! 

Neste gang du skal i gang med ett digitaliseringsprosjekt skal jeg love deg du får resultat av investeringene dine dersom du bruker popkornteorien vår i praksis. Gi oss halvparten av tiden det tar å poppe en popkornpose så skal vi overbevise deg, i alle fall garantere deg at du vil tenke litt annerledes neste gang du går i gang med en endring.

Digitalisering og innføring av ny teknologi handler først og fremst om folkene som berøres. Men mange ledere tenker gjerne først og fremst på digitalisering som en ren investering, med tilhørende forventninger om å få noe igjen. Dette gjør de selvsagt med rette, det er slik mange bedrifter overlever. Men de ansatte ser gjerne forbi business caset, de kule foilene og de helt fantastiske løsningene som blir presentert. De ansatte vil vite hvorfor endringen er nødvendig, hva dette betyr og hvordan de kan bidra. 

Siden vi lovte deg å bare bruke halvparten av tida det tar å poppe en gjennomsnittlig popcornpose, er det vel på tide å komme til poenget. 

Oppskrifta er som følger:

Noen korn popper alltid veldig tidlig, akkurat som noen mennesker omfavner endring tidlig. Vi kan kalle dem innovatører, eller «early adopters» som de sier over dammen. Disse må du omfavne og bruke, de er dine beste ambassadører! 

Tenk hvor godt det lukter når de første kornene popper, du får plutselig en følelse i hodet på hvor godt det skal bli med popcorn. Sånn er det med mennesker som omfavner endring også, engasjement smitter og folk blir nysgjerrige.

Så går det gjerne litt lengre tid, og det popper litt her og litt der. 

Og så plutselig, når det har gått en stund setter den store mitraljøsen i gang. Gruppementalitet virker å være en greie blant popcorn også, og du skal ikke undervurdere at det tar litt tid før du får med deg de store mengdene på laget. Sånn er det i endringsprosjekter også, det krever tid og en god del energi før du får med deg det stille, store flertallet.

Mot slutten popper det sjeldnere og sjeldnere, men du kan banne på at det ligger en god del korn igjen i posen. Du venter gjerne litt lenger enn angitt på posen, for å prøve å få med deg mest mulig over i skåla, men da risikerer du gjerne at de som allerede har poppet mister litt piffen og tørker litt ut. I verste fall svir de seg. 

Da er det bedre å fokusere på kornene som lar seg poppe, og heller ta de uengasjerte kornene til side og tilnærme seg dem på en ny måte. Man kan for eksempel bake eller frityrsteke dem med ypperlig resultat.

Det samme gjelder med mennesker. Ikke la motstanderne eller de som er uengasjerte i endring ta for mye av tiden din. Fokuser på de store gruppene, skap momentum og suksesshistorier. Så kan du heller håndtere resten på et litt annerledes vis. 

Lykke til med neste endringsprosjekt … og neste popcornpose!