lungegårdsvannet
>

Et datasjøprosjekt til inspirasjon

Redaksjonen 
24. mars

Sammen med Bergen kommune har vi begynt datasjøreisen i Bergen. En reise som ikke bare kommer til å være til stor nytte for de selv, men for kommunens innbyggere, samarbeidspartnere og næringslivet i Bergen. Dette er de foreløpige resultatene.

Flere store entrepriser er allerede godt i gang med datasjøprosjekter, men innenfor det offentlige er Bergen kommune ett av de fremste eksemplene på gode datasjøprosjekter.

Bergen kommune har nemlig i løpet av 2018 fått på plass datasjøen sin, Lungegårdsvannet – en datasjø som inneholder data fra mange forskjellige områder og etater i kommunen, og et prosjekt som vi i Bouvet er svært stolte over å få være en del av.

Ønsker du å lese mer om mulighetene som ligger i en datasjø? Da bør du lese denne saken: Datasjø – derfor byr det på et hav av muligheter

Dette prosjektet springer ut fra et nasjonalt/kommunalt-initiativ som gjør at flere av de største byene i de siste årene har begynt å samle mye data. I følge Pål A. Reiersgaard, Tech Lead i Lungegårdsvannet, åpner ikke dette bare for intern deling av data på tvers av fagområder og etater, men også for en ny type partnerskap innen innovasjon og digitalisering, hvor private aktører inviteres til å bygge løsninger på toppen av dataene i Lungegårdsvannet. Mulighetene Bergen kommune har foran seg er rett og slett svært mange.

– Bergen kommune ønsker å være lengst fremme når det gjelder digitalisering og innovasjon. De startet prosjektet for litt over et år siden, og da var hovedtanken at de ønsket å samle inn data som skal brukes både internt og eksternt. Det var derfor spesielt viktig å kunne tilby åpne data. Med åpne data mener vi eksempelvis utvikling av ulike API-er som gjør det mulig for tredjeparter å koble seg på og hente ut data, og kanskje bruke dette til å utvikle apper som kan være til nytte for publikum og befolkningen, forklarer Pål Asle.

Bergen kommune ønsket også å legge til rette for deling på tvers, samt å bidra til at alle etatene skulle begynne å tenke helhetlig når det gjelder data. Dette vil for eksempel gjøre at Byggetaten skal kunne se på vanndata og helsedata, slik at de får bedre innsikt i hvordan de skal legge opp en aktuell byggeplan. Eller gjøre det mulig å kunne se sammenhengen mellom aktivitetsdata, HR-data og økonomidata. Hver for seg gir de noe innsikt, men sammen gir de veldig mye mer innsikt for en bedrift eller organisasjon. Innsikten som de ulike dataene gir, vil også gi Bergen kommune en unik beslutningsstøtte når de skal ta avgjørelser fremover.

Datasjø i BK forklart gjennom illustrasjon
Illustrasjon av Bergern kommunes egen Kjersti Haukeland for å illustrere datasjøprosjektet i Bergen kommune

De første resultatene

Til nå har Bergen kommune-prosjektet vært i en «proof of konsept-fase», hvor teamet har testet hvilken effekt det er mulig å oppnå ved å bruke datasjøen. Dette har vært svært vellykket, og prosjektet skal nå over i en produksjonsfase, hvor det i enda større grad skal lages noe som er nevenyttig. I «proof of konsept-fasen» har det likevel blitt laget flere veldig spennende ting. Dette er noen av dem:

Ali Mekki, IT-ansvarlig hos Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, har vært med fra starten av datasjøprosjektet, og har vært svært delaktig i det første delprosjektet for Vann- og avløpsetaten. Han kan fortelle om et prosjekt som raskt har gitt meget imponerende resultater.

– Det hele startet med data fra 13.000 sensorer for mengde, trykk, nivå mm fra Vann– og Avløpsetatens styringssystem. En stor mengde data som vi hadde to delmål for. For det første ønsket vi å ta vare på detaljerte måledata over tid, slik at det blir mulig å analysere, kjøre maskinlæring eller andre prosesser på disse dataene. For det andre ønsket vi at de samme dataene skulle gjøres tilgjengelig ut til brukerne våre på en nettbrettløsning der de kan se selve ledningsnettet vårt, komponentene og de målte verdiene. I tillegg ville vi gjøre dataene tilgjengelige både på tvers av avdelingene, men også for eventuelle tredjepartsselskap. Alle disse tingene har vi nå fått til, forklarer Mekki.

Det som gjør disse dataene så verdifulle, er at de kan vise «live» hva som skjer i ledningsnettet ved ulike posisjoner. I tillegg kan dataene sammenstilles med hendelser for å analysere hendelser og lage prediksjon for å oppdage disse tidligere. Et eksempel her kan være å oppdage eventuelle lekkasjer. Et annet bruksområde kan være å få varsel om nedadgående tendenser på en pumpe slik at preventivt vedlikehold kan settes inn i tide. 

– Løsningen som vises ut på nettbrett lanseres i mai. Neste nå blir å lage forskjellige løsninger for analyse av disse dataene. Her er vi allerede i gang med et prosjekt. Vi håper og tror også at vi fremover kan spare penger på vedlikehold, ved at vi i enda større grad nå kan overvåke driften på en effektiv måte, påpeker Mekki.

vann og avløp forklart
Dataflyten knyttet til brukereksempelet for vann- og avløpsetaten

MUST

Et annet prosjekt vi har begynt å jobbe med sammen med Bergen kommune er MUST, Vestlandets del av et nasjonalt mobilitetsinitiativ, hvor ønsket er å skaffe data på alt som går på mobilitet. Altså hvordan vi som mennesker beveger oss rundt i byene (via bil, buss, by-sykkel, osv), samt hvordan dette påvirker faktorer som for eksempel miljø.

For å bevise verdien av datasjøen i dette prosjektet, har det blitt samlet data fra ulike aktører som Skyss og Motorvognregisteret for å gjøre et «Proof of concept» på et mobilitetsdashboard i Power BI. Dette har blant annet gitt muligheten til å kunne se sammenhengen mellom økt kollektivtilbud og eventuell reduksjon i bilparken i ulike bydeler. De ulike aktørene så med én gang at dette er nyttig, og i dag jobbes det med versjon to av mobilitetsdashboardet, som blant annet skal vise data fra bompasseringer, bruk av bysykler, luftkvalitet og biltrafikk.

1 000 bygg, 10 000 muligheter

Det har også det siste året blitt kjørt et proof of concept-prosjekt på syv ulike bygg i et byggeprosjekt kalt 1 000 bygg, 10 000 muligheter. Blant disse byggene er det både skoler og sykehjem, som hver for seg har opp til 200 sensorer som kan måle alt i fra vannkvalitet, luftfuktighet, Co2-nivå og temperatur i byggene. Fra disse sensorene kan det nå samles data i datasjøen hvert sekund om det er ønskelig. Dette gjør blant annet at vi kan ta ut tabeller som kontinuerlig viser utviklingen i sensorverdier, samt sammenligner disse med optimale verdier og varsler når disse for eksempel overstiges.

use case forklart
Gjennom en "use case-tilnærming" og arbeid i tverrfaglige team har man fått bevist hvilken effekt en datasjø kan ha for de ulike delene og etatene i kommunen.

Bergen Helse og Omsorg

I tillegg ti disse eksemplene har vi også vært jobbet med noen «use case» for Bergen Helse og Omsorg. Her har det blant annet blitt sett på plassadministrasjon ved sykehjem i kommunen.

Ved å jobbe tett med forretningen (altså sykepleiere, ledere og merkantilt personell) ble det identifisert at de bruker mye tid og ressurser på å sende dokumenter frem og tilbake, samt mye tid på å ringe hverandre for å finne ut om det er plass på de ulike avdelingen. For å gjøre arbeidsdagen deres bedre, anonymiserte teamet opp data opp i sjøen og tilgjengeliggjorde dem via et dashboard i Power BI. Dette gjør at de ansatte enklere kan planlegge arbeidshverdagen, samt kommunisere belegg, antall ledige plasser etc. ut til sykehus og pårørende

Et annet eksempel som har blitt sett nærmere på er pasientflyt ved legevakten. Veldig enkelt forklart ønsket de en oversikt over hva slags type pasienter som går inn og ut fra Bergen legevakt over tid. Ved å sitte sammen med de ansatte på legevakten, samt ha tett dialog med leverandør av fagsystemet, klarte teamet i løpet av en to ukers periode å få anonymiserte data inn i datasjøen og visualisere pasientflyten via rapporter i Power BI. Rapportene gir verdifull innsikt for de ansatte ved legevakten og det jobbes i disse dager med å produkjsonssette denne løsningen. Her ses det også på muligheten for å gi publikum en livevisning av gjennomsnittlig ventetid ved legevakten. Datasjøen vil på denne måten komme både de ansatte, men også innbyggerne til gode. 

Live badetemperaturer

Felles for prosjektene Bergen kommune gjennomfører, er altså lagring av data i Lungegårdsvannet og ambisjonen om å lage nasjonale løsninger som kan deles med hele Norge.

Men det første prosjektet innbyggerne kan se resultatet av, er live badetemperaturer. Temperaturen i svømmebassengene og havet i AdO Arena og Nordnes Sjøbad, sendes nemlig nå inn live fra sensorene og inn i datasjøen. Disse temperaturene vises til slutt direkte på nett. Løsningen rapporterer også hvor mange besøkende det er, slik at du kan forutsi om det blir trangt eller ei.

AdO arena
Du kan nå enkelt se om det er mange besøkende på AdO arena.

AdO er ikke mer beskjedne enn at de kaller dette for en Verdensnyhet.  

Prosjektet er kanskje lite og kom på plass på rekordtid, men det beviser for alle at delene i løsningen virker. Lungegårdsvannet både tar imot og foredler dataene, samtidig som data leveres til løsninger som er til nytte for deg og meg.