ScaleAQ og Bouvet
ScaleAQ er et selskap med over 40 års erfaring innen oppdrett, og består av Steinsvik, Aqualine og AquaOptima. ScaleAQ jobber med å etablere, optimalisere og oppgradere oppdrettsanlegg. Deres mål er å skape vekst innen akvakultur ved å produsere og levere digital teknologi, prosjektering, infrastruktur og tjenester på en pålitelig, bærekraftig og innovativ måte.
I de seneste årene har det vært et ønske for ScaleAQ om å satse mer på digitale produkter, og den digitale produktporteføljen har raskt vokst seg stor. Design har derfor vært et satsningsområde, slik at det sikres at produktene som utvikles er produkter som brukerne både har bruk for og ønsker å ta i bruk. For å understøtte dette behovet har de fått inn to designressurser fra Bouvet, som skal bistå deres interne ressurser. Sammen jobber de med flere digitale oppdrag og prosjekt opp mot oppdrettsnæringen. Samtidig bidrar de også til å videreutvikle den grafiske profilen, gjennom blant annet et designsystem.
Utfordringen
Et av de største prosjektene som er satt i gang er et prosjekt hvor utfordringen har vært å finne nye måter å optimalisere oppdrettsprosessen på. Det fremtidige målet for næringen er å bevege seg mot autonom foring av fisken, men veien dit er lang. Dette prosjektet er likevel en god start.
Fra en fisk settes ut i et oppdrettsanlegg tar det normalt mellom 14-16 måneder før den slaktes. I løpet av denne perioden gjøres det flere kontroller av fisken, som blant annet vektprøver og lusetelling. Det blir også gjort tester for å se hvordan forskjellige fremgangsmåter påvirker sluttresultatet. Problemet er at det ofte er snakk om hundretusener av fisk, og at det er flere ulike variabler som spiller inn. Slik prosessen er nå, er det hovedsakelig erfaring og kunnskap hos de som styrer oppdretten som ligger til grunn for valgene som blir tatt. Utfordringen med dette er at det er vanskelig å finne ut nøyaktig hva som faktisk påvirker resultatet, både positivt og negativt.
For å kartlegge hvordan ScaleAQ kan løse disse utfordringene, har teamet gjort kvalitative intervjuer og observasjoner av de som jobber med oppdrett. Det har også blitt gjort noen visjonære tanker om hvordan en autonom hverdag kan se ut i fremtiden, og hva som da må ligge til rette. Målet har vært å bruke denne innsikten til å lage et verktøy som gjør hverdagen til alle ledd i oppdrettsprosessen enklere og mer effektiv, samtidig som de også skal få bedre beslutningsgrunnlag for å ta avgjørelser før, under og etter oppdrettsprosessen.
Løsningen
For å løse disse utfordringene har vi laget en prototype på et verktøy som samler og strukturerer all relevant data som kan påvirke oppdrettsprosessen. På denne måten skal de som jobber med oppdrett på ulike nivået enklere få oversikt over hendelser, se sammenhenger og deretter ta avgjørelser som vil påvirke sluttresultatet på en positiv måte.
Informasjon som vises i verktøyet inkluderer data fra sensorer, annen software fra ScaleAQ og eksterne kilder som for eksempel værdata. I tillegg samles nå all informasjon som tidligere har blitt gitt muntlig, per mail eller via post-its inn i verktøyet. Alt som kan antas å være avvik som kan påvirke prestasjonen til fôroperatøren (som styrer foringen av fisken fra foringssentre) skal nå være enkelt å registrere. Dette gir et helt nytt og unikt oversiktsbilde. Alt i fra fôroperatører til ledere i selskaper som tar i bruk verktøyet skal nå kunne hente ut alle data de har behov for, og deretter se sammenhenger mellom dataene.
Brukeropplevelsen har også vært viktig i utviklingen av verktøyet, og designet fungerer derfor like bra på små mobilskjermer som på store rigger med flere skjermer som fôroperatørene bruker for å overvåke oppdrettsanleggene.
Verdi for kunden
Gevinstene av dette verktøyet kan potensielt være mange og store. Først og fremst vil det gi stor verdi for fôroperatørene som skal overvåke at alt går som det skal. Disse kan nå komme på jobb og raskt og enkelt få fullstendig oversikt over situasjonen ved oppdrettsanlegget og hva som er planlagt den aktuelle dagen.
Fordi alt nå skal registreres enten manuelt eller automatisk, er det enkelt for fôroperatør å se når det er noe som ikke stemmer, og deretter raskt gi beskjed til røktere som jobber på selve anlegget. En stor gevinst er derfor at kommunikasjonsflyten mellom fôroperatører og røktere blir markant bedre. Dette fører til raskere og bedre avgjørelser, som igjen fører til best mulig sluttresultat. Gjennom bedre innsamling og struktur av data blir også beslutningsgrunnlaget for å ta avgjørelser bedre.
Arbeidet med dette verktøyet understøttes i tillegg av flere initiativer, som for eksempel at det jobbes med å lage bedre sensorikk på oppdrettsanleggene. Dette inkluderer bedre biomassekameraer og individkameraer som gjenkjenner samtlige fisk i anlegget, som igjen vil gi bedre data inn til det nye verktøyet.
