Etter samtaler med ledergrupper i offentlig og privat sektor har jeg gjort noen refleksjoner rundt generativ AI. Frykter vi å bli husmenn i eget hus og miste kontrollen, eller kan vi oppnå en hverdag med gode rammebetingelser hvor teknologien spiller oss gode?
📸 Bildet over er laget i bildegenereringstjenesten Midjourney med prompten: a photo that has a similar motive as American Gothic the painting by Grant Wood but in the style of sci fi
Det ligger i navnet: Generativ AI kan generere nytt innhold, og det får nok mange til å tenke «Hva blir det igjen til oss, da?». Vi er vant med at kreativitet er noe vi mennesker har, men plutselig lager maskinene dikt, kunst og musikk. De skriver konfirmasjonstaler, og kan gi utkast til strategier.
En husmann var en andreklasses person som de ikke rådførte seg med da viktige beslutninger skulle tas i bygda, og som var underordnet husbonden på gården. Hvordan tror du en bonde for 200 år siden ville reagert om han fikk beskjed om at han var husmann på egen gård? Det er kanskje noe slikt vi frykter.
Samtidig vet vi at teknologien fabrikkerer informasjon, og per nå blir resultatet ofte middelmådig. Det er kanskje noe intelligens der, men i hovedsak er det snakk om forbløffende flinke prediktive innholdsgeneratorer. Derfor bør alltid et menneske være ansvarlig, og de virkelig gode tingene er det fortsatt vi som lager.
Om forfatteren av innlegget
Simen Sommerfeldt er CTO i Bouvet og en ivrig samfunnsdebattant som ofte uttaler seg i media i debatter i krysningspunktet mellom teknologi og samfunn. Han er også en av initiativtagerne for GoForIT og Lær Kidsa Koding.
Om to år vil vi kanskje se tilbake på denne tiden og fnise litt av oss selv, for da har vi etablert de riktige rammebetingelsene. Utfordringen nå er å få til en kollektiv forståelse av generativ AI på tvers av akademia, offentlig sektor, politikere og privat næringsliv. Da kan vi benytte teknologien til å bli bedre og mer effektive, samtidig som vi kan leve livene våre slik vi gjør i dag – fortsatt med oss selv ved roret. Så hvordan kommer vi oss dit?
Må rydde opp i samtalene
Først og fremst må vi få ryddet i alle samtalene som for tiden foregår på så mange ulike nivåer. For en mellomleder som skal ta beslutninger, flyter de over i hverandre og kan virke handlingslammende.
Eksempler til ettertanke
-
Læreren til datteren forteller på et foreldremøte at elevene jukser med ChatGPT.
-
Et politisk parti vil forby all bruk AI i offentlig sektor.
-
Det står i VG at Sam Altman advarer om at verden kan gå under.
-
En del industrikjemper har gått sammen om en underskriftskampanje der de ber om at politikere lovregulerer teknologien, og at vi blant annet må få vannmerking av generert innhold på internett.
-
Noen påpeker at norske kulturverdier kan gå tapt, siden etikken til modellene trenes opp med et amerikansk verdisyn.
-
Leverandørene sier at dette er trygt å bruke, så fremt en har etikken i orden, og passer på å overholde de forskriftene som allerede finnes.
-
Noen av de ansatte utrykker frykt for at de skal miste jobben sin, og utfordrer sjefen sin på hva slags strategi som virksomheten har for dem.
-
Virksomheter har identifisert mange gode bruksområder internt, men har ikke etablert gode nok avtaler med leverandørene ennå, eller identifisert hvordan en skal håndtere andre hensyn.
Disse samtalene er viktige i seg selv, og noen av dem bør tas av politikere. Men andre er faktisk ikke så vanskelige: Brukt i en offentlig eller privat virksomhet er dette snakk om nok en AI-teknologi som innføres. Og da har vi allerede forskrifter som skal følges, og policy som skal etterleves.
Utarbeidet en modenhetsskala for å forstå effekten av teknologien
Bouvet og Sintef har levert inn en søknad til Forskningsrådet sammen med Amedia: Vi ønsker å ta en vitenskapelig tilnærming for å forstå effekten denne teknologien kan ha på kunnskapsyrker – både på et psykologisk og teknologisk plan. Med oss på laget har vi Dataforeningen, Equinor, Stortinget og Digitaliseringsdirektoratet. I forberedelsene til denne søknaden begynte vi i Bouvet på en slags modenhetsskala:
Den første fasen er litt som ved digitalisering: i starten blir det som å «sette strøm på skjemaer». Deretter, når vi blir bedre kjent med teknologien, kan vi virkelig utnytte mulighetene våre på en måte som både ivaretar de ansatte og øker effektiviteten. Den raskeste måten å komme dit på, er å prøve det ut – i trygge rammer, og det er der vi nå som samfunn må begynne.
Men først må vi komme oss forbi handlingslammelsen. Derfor må vi også vise omsorg for de andre samtalene som påvirker mellomlederen vår i eksempelet over. Så vi ønsker å bidra!
Vi fortsetter debatten på Arendalsuka
På Arendalsuka tar vi med oss Inga Strümke, Torgeir Waterhouse, Teknologirådet, Digitaliseringsdirektoratet, Forbrukerrådet og rikspolitikere på en samtale der vi ønsker å sette fokus på hva politikere bør bry seg om: Husmenn i eget hus? Inga Strümke og gode hjelpere utfordrer politikerne https://program.arendalsuka.no/event/view/21019
