Hva er forskjellen på informasjonsarkitektur og informasjonsarkitektur?

Det heldige er at selv om de to fagretningene har samme navn, så er de faktisk ganske så ulike. “Informasjonsarkitektur – UX- og innholdsversjonen” dreier seg om design, mens “Informasjonsarkitektur – IT-versjonen” handler om... IT. La oss se nærmere på de to. 
 

Informasjonsarkitektur – UX- og innholdsversjonen 

Dette er det designere, UX-ere og innholdsdesignere som jobber med. Noen ganger også utviklere. Det dreier seg ofte om å organisere et nettsted eller en app.  

Arbeidet dreier seg om hvordan innholdselementer er organisert og hører sammen. Hvilke sider er plassert i hovedmenyen, hvilke står nederst i bunnmenyen og hvilke innganger og bokser er plassert på forsiden.  

På den litt mer tekniske siden kan innhold knyttes sammen av metadata, emneord eller tagger, slik at det er mulig å lage temasider basert på dette. Det kan også brukes til å knytte relatert innhold til et hovedinnhold.

Eksempler på utfordringer 

• For en bank: Skal sidene for “privat” og “bedrift” være presentert som to separate områder eller skal de knyttes sammen? Skjønner brukerne hvilket innhold som er relevant for dem? 

• For nettstedet til NAV: Skal NAV presentere enkeltytelser alene, som for eksempel “arbeidsavklaringspenger” eller skal de knyttes sammen under et tema som “Er du arbeidsledig”? Eller begge deler? 

Verktøy og metoder 

For å lage god informasjonsarkitektur – UX- og innholdsversjonen brukes blant annet statistikk og brukerintervjuer. I noen tilfeller brukes toppoppgave-målinger. Kjernemodellen er også en metode som brukes. For å sjekke om informasjonsarkitekturen fungerer, kan det brukertestes i lab, på Teams eller det kan settes opp en tre-test.

Skal du re-designe en app eller en nettside og skal fikse brukeroppplevelsen – da skal du ha en designer. En interaksjonsdesigner, UX-designer eller en innholdsdesigner. 

Informasjonsarkitektur – IT-versjonen

IT-versjonen av informasjonsarkitektur er et felt for informasjonsarkitekter og virksomhetsarkitekter. Bakgrunnen er informatikk, ingeniørfag og IT. Dette dreier seg om å gi råd og lage helhetlige, systemstøttede og standardiserte løsninger for å jobbe med data. 

Disse informasjonsarkitektene kartlegger og definerer datakilder og koblinger mellom datasett, identifiserer og modellerer dataflyt og kan gjøre viktige data mer tilgjengelige.  Dette gjøres etter industristandarder og maskinlesbare formater, klargjort for automatisert bruk i beslutninger, analyse eller andre virksomhetsformål. 

Eksempler på hva de jobber med: Masterdata, virksomhetsarkitektur, modellering av informasjon, standarder for informasjonshåndtering, arkitekturprinsipper og avanserte databaser. 

Eksempler på utfordringer 

• Sikre helhetlig integrasjon av nye IT-løsninger med eksisterende systemer: Arkitekten må designe løsninger som fungerer sømløst med dagens systemlandskap, uten å skape teknisk gjeld eller sikkerhetsbrudd.

• Omforme forretningsmål til tekniske krav: Arkitekten må oversette strategiske mål til konkrete tekniske spesifikasjoner som utviklingsteam kan bygge etter. 

Verktøy og metoder 

• Arkitekter kan for eksempel bruke TOGAF (The Open Group Architecture Framework). Dette er en metode for virksomhetsarkitektur som hjelper med å strukturere og styre utviklingen av hele arkitekturen i en organisasjon. 

• De kan også bruke Archimate, som brukes til å visualisere relasjoner mellom forretningsprosesser, applikasjoner og teknologi. Dette kan være et nyttig verktøy for både løsnings- og virksomhetsarkitekter. 
   

Skal du jobbe med teknisk arkitektur, løsningsarkitektur eller virksomhetsarkitektur – da skal du ha en IT-informasjonsarkitekt. 

Usikker? I Bouvet har vi begge typer informasjonsarkitekter, spør oss så skal vi finne den typen du trenger.