Regjeringen har besluttet at de skal gå mer offensivt til verks. Det later til å være flere grunner til dette: KI-forordningen som innføres i august 2026 setter blant annet tydelige premisser. Derfor etablerer de nå KI Norge.
Hva er KI Norge?
Digdir beskriver det på sine nettsider slik:
KI Norge blir etablert som en nasjonal arena som skal legge til rette for innovativ og ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor.
Det blir en hub for KI i Norge, skal ligge i Digdir og vil omfatte nære samarbeid med andre aktører fra alle sektorer. Sammen med Nkom og Datatilsynet skal Digdir tilby felles veiledning og en regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens. I tillegg vil KI Norge etablere partnerskap med enkeltaktører og samarbeidsmiljøer i næringslivet, akademia og andre forskningsmiljøer. Slik skal KI Norge bli et samlende spissmiljø i skjæringspunktet mellom forvaltning, næringsliv, forskning og teknologiutvikling.
Regjeringen har gitt 30 millioner til etablering av KI Norge, regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens og KI-tilsyn.
På konferansen «KI i offentlig sektor» ble Frode Danielsen fra Digdir og John Eivind Velure fra NKOM invitert for å orientere oss om KI Norge. Det var første gang de to sto på scenen sammen om temaet. Her er en oppsummering av det viktigste som ble sagt.
Norge har bestemt at tre offentlige etater skal være hovedansvarlige for forordningen: Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet skal være tilsynsmyndighet, og Digitaliseringsdirektoratet skal sørge for godt samarbeid og enkel håndtering både i offentlig og privat sektor. Datatilsynet skal være tilsynsmyndighet for visse bruksområder.
Alt skal samles under paraplyen «KI Norge», som ser ut til å bli en egen etat.
Velure innledet med å understreke at de skal utarbeide veiledninger slik at f.eks. helse kan bruke det til diagnostikk, og skoler til evaluering av elever. Og at de ikke bare skal følge europeiske retningslinjer, men også bidra til å påvirke dem.
NKOM skal jobbe sammen med Digdir og Datatilsynet slik at de som bruker det skal få god veiledning. Og være klare på hvem som har hvilke ansvar i forbindelse med forordningen.
Når de gjennomfører tilsyn, skal de sørge for at virksomhetene får den hjelpen de trenger. f.eks opplæring av inspektører i transportsektoren.
Tilliten må bevares. Men regulering er ikke hele hemmeligheten.
Det kommer tydelig frem at det skal være trygt å utforske ting. Slik kan vi få ned risikoen til akseptabelt nivå. Velure nevnte Tsetlin-maskiner som et eksempel på at en klarer å løse flokene ved kunstig intelligens. Slik at den både er mer forklarbar, grønn, og pålitelig!
Så fortalte Danielsen ytteligere om KI Norge. NKOM er fortsatt tilsyn, men KI Norge vil være med å fasilitere selve spillet. De skal støtte private og offentlige aktører til å spille hverandre gode slik at vi får opp farten i Norge. «Vi skal være en katalysator som sørger for en mer helhetlig tilnærming».
KI Norge skal være en nasjonal Arena og et synlig miljø. Og så skal de opptre med en sterk kunnskapsbasert stemme nasjonalt og internasjonalt
Dette er noen av satsingene:
- Regulatorisk sandkasse i samarbeid med NKOM og Datatilsynet: Dette blir en trygg arena for å teste ut og eksperimentere med myndighetsveiledning. Det skal skape mer innovasjon.
- I samarbeid med sandkassen skal de utvikle veiledningstjenestene rundt KI. Det er krevende med motstridende og fragmenterte veiledninger.
- KI Norge skal bli en sterk pådriver. Se på hvilke virkemidler og initiativer vi bør ha for å få mer aktivitet rundt KI i offentlig og privat sektor
- De skal være et bindeledd mellom initiativer nasjonalt og internasjonalt. Etablere partnerskap og dele erfaringer.
- Utvikle et bredere kunnskapsgrunnlag og et solid faktagrunnlag innenfor KI. Skal vi lykkes med KI så må vi legge et kunnskapsbasert miljø til bunn
Og så er det alle strukturene og samarbeidsmodellene som skal etableres, de skal rekruttere folk og jobbe med partnerskap både innenfor og utenfor Norge.
Men skal vi lykkes så må de hente ut flere krefter i Norge.
KI Norge ønsker både å samarbeide med akademia og hente erfaringer, slik at vi får større felles løftekraft i samfunnet. Det gjør at de som er langt fremme kan trekke med seg de som henger etter. Det betyr igjen at vi kan heve bunn-nivået i Norge. Det er først da vi kan si at kan hente ut effektene som samfunnet er avhengige av.
Digdir utvikler nå det første rammeverket for partnerskap med næringslivet og akademia. Det skal starte i august 2026 men de trenger å samarbeide med mange frem til da.
Velure avsluttet med å si at det er et ungt regelverk med lite erfaringsgrunnlag i Europa. De skal bygge en forvaltningsstruktur, som vil være helt nødvendig for at reglene fungerer i praksis.
Kontakt oss
