ITS World Congress 2021 – hva er årets trender innen ITS?

Forrige uke gikk ITS World Congress av stabelen – årets viktigste samlingspunkt for de som er opptatt av smart mobilitet og digitalisering av transport. Dette er mine tanker om de viktigste temaene.

Sven Pihl

18. okt. 2021

fotovergang

Jeg har vært i Hamburg for å delta på ITS World Congress 2021 for å få med meg det siste innenfor intelligente transportsystemer. Kongressen var ikke like godt besøkt som tidligere år, og særlig merkes det at de fra Asia og USA fortsatt holder seg hjemme grunnet pandemien. Men 13000 Europeerne var på plass, og det var imponerende fulle messehaller til å være så tidlig etter gjenåpning. Mange har nok lengtet etter å møte både kunder og samarbeidspartnere 

Felles for alle de oppmøtte var ønsket om å lære mer om de ferskeste trendene innenfor ITS – så hva var disse i år? Det korte svaret er mye! Litt mer konkret ble det snakket veldig mye om bærekraft, autonomi, deling av data, intelligent infrastruktur, elektrifisering, og ikke minst hva vi har lært under pandemien, og hva dette betyr for framtiden innenfor transport? 

Bærekraft er på alles agenda

EU har gjennom sine nær sagt altomfattende strategier innenfor bærekraft satt en ambisjon om at Europa skal bli verdens første karbonnøytrale verdensdel i 2050, og allerede i 2030 skal verdensdelen ha 200 karbonnøytrale byer. 

Siden transportsektoren er en av sektorene der utslippene fortsatt vokser, er dette en utfordrende oppgave. Men ambisiøse politiske mål, som er bredt forankret i samfunns- og næringsliv gjennom lover og virkemidler, kombinert med stor tilgang på ny teknologi og kapital, skaper en enorm dynamikk. 

Det har også skjedd noe med menneskene. Det var ingen ledere som ikke delte sine bekymringer for framtiden, og ingen som inntok en scene uten å fortelle hvordan deres selskap og deres strategi skal bidra til å nå målsettinger innen bærekraft. Som det ble nevnt  fra en leder i Amazon: «Vi er den første generasjonen som virkelig erkjenner at vi er i ferd med å ødelegge jorda vi bor på – og den siste som kan gjøre noe med det». 

Fundamentalt skifte 

I løpet av et par tiår vil hovedmodellen for mobilitet gå fra å være; individuell, privateid, karbonbasert, uintegrert og uintelligent, til å være; delt, integrert, utslippsfri, optimalisert og intelligent. Både varetransporten og persontransporten vil se helt annerledes når vi nærmer oss 2050. Transportformene vil ta mindre plass, være mer tilgjengelig og brukertilpasset, og betydelig mer bærekraftig. 

Men dette er ikke noen «walk in the park». Dette handler om betydelige initiativer i flere sektorer og massive investeringer i ny teknologi. 

Data må deles 

Kanskje det viktigste innsatsområdet på kort sikt er deling av data. Data må deles. Mellom kjøretøy og andre trafikanter (inkludert fotgjengere), mellom trafikanter og infrastruktur, og mellom alle de som deltar i en vareflyt. 

Alle mener dette går for sakte. Det er lett å se hindringer, både tekniske, samfunnsmessige og psykologiske. 

En typisk teknisk utfordring er at mange systemer er bygget for å støtte dedikerte prosesser i «skjermede siloer», og er rett og slett ikke egnet for bygges inn i en større digital sammenheng. 

En samfunnsmessig utfordring er å finne balansepunktene mellom nye mobilitetsløsninger basert på store data, prosessert og lagret i skyen, og personvern. 

Mens det psykologiske faktisk handler om villigheten til å dele data mellom bedrifter, og mellom myndigheter og bedrifter. 

På en annen side er det også viktig å se hvilke krefter som bidrar til akselerasjon. Alt tyder på at EU selv trykker hardere og hardere, slik at de ambisiøse målene som nå blir satt i mange sektorer vil følges opp av nye mål som vil være enda mer ambisiøse. I tillegg kommer vi til å se at bedrifter som finner nye, og gjerne distributive tilnærminger, vil utkonkurrere de som ikke jobber fort nok. 

Alle må med 

Nye mobilitetsformer krever både brukerinvolvering og brukerpåvirkning. Nye tjenester må derfor skapes med en klar forståelse av brukerbehov. Samtidig må vi også være villige til å tenke på påvirkningene tjenestene har. 

Et eksempel som har blitt brukt er at de samme boligområdene der innbyggere sykler og går, ofte er de med flest budbiler fylt med ting kjøpt på nettet. Å bytte ut bil med sykkel og gange er bra, men et lokalmiljø med mye ukoordinert budtrafikk er ikke så bra. 

Et annet eksempel fra i et ikke-urbant område i Australia viste en økning på 3000 % i bruk av kollektivtjenester etter at tjenestene ble endret fra å være styrt av en rutetabell til å bli behovsstyrt av innbyggerne.

I tillegg til dette poengteres det at utviklingen innenfor ITS, i likhet med digitaliseringen generelt, kan skape større forskjeller i samfunnet, og til og med skape en negativ utvikling knyttet til konkrete bærekraftsmål. 

Erkjennelsen om at flere kan bli stående utenfor er tydelig og mer gjennomgripende enn tidligere. Mangfold og inkludering må tillegges stor vekt i alle faser av utviklingen. Human centric design blir trukket fram som en viktig metodisk tilnærming fra både myndigheter og Tech- giganter. 

Den digitale transformasjonen i transportsektoren 

Den digitale transformasjonsprosessen som foregår i transportsektoren, er svært gjennomgripende.  Det er sterke og samfunnsomformende krefter innenfor bærekraft, energiovergang og den globale utviklingen som nå skaper moment.

Imidlertid er også teknologien svært viktig. Transformasjonsprosessene drives fram av en omfattende bruk av alle de store teknologiområdene; skyteknologi, store data, IOT og AI / autonomi. 

Vi i Bouvet arbeider allerede med en rekke av teknologiområdene som er sentrale i transformasjonen, i tillegg til at vi også behersker en rekke av metodikkene som må brukes for å forstå behov og utvikle nye tjenester.

Vi deltar også på flere FOU-prosjekter innenfor transportsektoren. Vi ser at transportsektoren både gir muligheter til å delta i spennende utviklingsoppgaver og muligheter til å innta nye roller som en mer deltakende aktør i et store sammenhengende digitale strukturer. 

Samlet sett utgjør transportsektoren en arena der Bouvet kan realisere sin visjon om å skape morgendagens samfunn.