Hvordan styrke kunnskapen slik at flere pasienter får
tilgang til utprøvende behandling?

Les mer om hvordan Design Thinking ga liv til MED.hjelper, som skal gi pasienter i Norge like muligheter til å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier.

Artikkel av: Eirill Wiik, konsulent i Bouvet

Kunde: VIS (Vestlandet Innovasjonsselskap AS) og Neuro-SysMed

Design Thinking ga liv til MED.hjelper

Amanda som fikk en beskjed om at hun hadde tre måneder igjen å leve – men fikk en ny sjanse ved hjelp av kliniske studier. Filmen er laget av: Haukeland universitetssjukehus

Skal øke kjennskap til utprøvende behandling

Kliniske studier, også kalt utprøvende behandling, tester nye behandlingsmetoder på mennesker. De utprøvende behandlingene har som mål å finne ut om nye legemidler eller andre behandlingsmetoder gir bedre effekt enn det som tilbys i dag. Det kan ta mellom 8 til 12 år før en ny behandling er ute på markedet og tilgjengelig for alle.

Antall pasienter som får delta i utprøvende behandling i Norge har gått ned de siste årene. Det jobbes på mange fronter med å få opp antall kliniske studier i Norge.

Tidligere i år lanserte Regjeringen en handlingsplan. Regjeringens mål er å doble antall kliniske studier innen 2025. Mange flere pasienter skal delta i kliniske studier, og kliniske studier skal være en integrert del av behandlingstilbudet til pasienter. 

Utfordringen vi jobbet med

Det hele startet som et tverrfaglig Design Thinking-studie, i regi av Norges Handelshøyskole, i samarbeid med Design Region Bergen, UiB, Høyskolen på Vestlandet og NTNU.

Vi var en fin gjeng på seks personer fra forskjellige fagfelt som fikk i oppgave å «redesigne pasienter og pårørendes møte med helsevesenet når det gjelder kliniske studier».

I god Design Thinking ånd har vi laget løsningen sammen med brukerene, ikke bare for dem.

Jeg jobber som tjenestedesigner og rådgiver i Bouvet og har lyst til å fortelle om prosjektet MED.hjelper der vi benyttet Design Thinking-metodikk for å bidra til å løse et samfunnsproblem.

Det prates mye om Design Thinking, men ofte er det vanskelig å skjønne hvorfor og hvordan denne metodikken bidrar til mer treffsikre løsninger. Derfor vil jeg vise noen eksempler fra prosessen og dele tanker fra fasene fra det mest meningsfylte Design Thinking-prosjektet jeg har fått jobbet med.

Sluttresultatet av dette prosjektet ble konseptet MED.hjelper – nettsiden har som mål å gi håp til enkeltmennesker, og bringe forskning fremover slik at vi finner bedre måter å behandle sykdom på.

Bouvet har bidratt til å realisere nettstedet MED.hjelper, og ved å fortelle om denne reisen håper jeg flere ser nytten av å jobbe med designmetodikk og ønsker å teste ut denne formen for tverrfaglig innovasjon.

Startet som studentoppgave

Prosjekt MED.hjelper startet som et tverrfaglig Design Thinking-studie i regi av Norges handelshøyskole. Her var jeg så heldig å få samarbeide tett med en fin, tverrfaglig gjeng på seks personer som jobbet seg gjennom de ulike fasene i en klassisk Design Thinking-prosess.

Tverrfaglighet er et viktig prinsipp i metodikken. Design Thinking (DT) er en praktisk, menneskesentrert metode for innovasjon som søker å løse utfordringer gjennom kreative metoder.

Metodikken egner seg best når man står ovenfor en flokete problemstilling med mange aktører. Man utforsker problemet fra brukernes ståsted for å definere det «riktige problemet», før man går over i idéutviklingsfasen for å teste og prototype for å sikre at man treffer med løsningene man lager.

Tverrfaglig samarbeidsprosjekt 

Forprosjektet til MED.hjelper var initiert av Helse Bergen & UiB med støtte fra InnoMed - tjenesteinnovasjon i helsevesenet. 

Prosjektet har vært et samarbeid mellom det offentlige helsevesen og pasientforeninger, pårørende, helsenæring og forskere i samarbeid med VIS innovasjon og Neuro-SysMed (Norges første forskningssenter for klinisk behandling i nevrologi på Haukeland Sykehus.)  
 

Design Thinking består av fem faser

Ved hjelp av Design Thinking utforsket vi problemet fra brukernes ståsted for å definere det «riktige problemet», før vi gikk over i idéutviklingsfasen for å teste og prototype slik at vi sikret at vi traff med løsningene vi laget.

Design Thinking (DT) er en praktisk, menneskesentrert metode for innovasjon som søker å løse utfordringer gjennom kreative metoder.

Metodikken egner seg best når man står ovenfor en flokete problemstilling med mange aktører og der løsningen ikke er gitt på forhånd.

Illustrasjon av hovedfasene ved Design Thinking

Lær mer om kliniske studier i denne filmen fra MED.hjelper

På den internasjonale kliniske studier dagen, 20. mai 2021, publiserte vi første versjon av nettsiden. Det er en stor ære at helseminister Bent Høie ønsker lykke til og heier på MED.hjelper

^{MED.hjelper er det mest meningsfylte prosjektet jeg noensinne har jobbet på. Design Thinking er en kraftfull innovasjonsmetodikk som kan flytte samfunnet i riktig retning}

– Eirill Wiik

Design Thinking - et tankesett, en effektiv innovasjonsprosess og en innholdsrik verktøykasse!

Konstante endringer og komplekse problemstillinger krever
nye måter å tenke og samhandle på. Design Thinking er en tverrfaglig prosess som kobler design, teknologi og forretning i et effektivt og virkningsfullt verktøy for problemløsning og innovasjon. Det kan være utvikling av nye tjenester, produkter, forretningsmodeller, verdikjeder eller strukturering av nye prosesser.

Samarbeidspartnere 

Brukerrådet i Neuro-SysMed og ALS Alltid Litt Sterkere, ALS Norge, MS-forbundet, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Parkinsonforbundet.

Ressursgruppe forprosjekt:

Kreftforeningen, MS-forbundet, ALS Norge, Pårørendealliansen, Pårørendesenteret, Legemiddelindustriforeningen og Oslo Cancer Cluster. Forankret med Helse Bergen HF. 

Metodikken egner seg best når man står ovenfor en
flokete problemstilling med mange aktører.

Design Thinking (DT) er en praktisk, menneskesentrert metode for innovasjon som søker å løse utfordringer gjennom kreative metoder.

Metodikken egner seg best når man står ovenfor en flokete problemstilling med mange aktører.

Man utforsker problemet fra
brukernes ståsted for å definere det «riktige problemet», før man går over i idéutviklingsfasen
for å teste og prototype for å sikre at man treffer med løsningene man lager.

Man utforsker problemet fra
brukernes ståsted for å definere det «riktige problemet», før man går over i idéutviklingsfasen
for å teste og prototype for å sikre at man treffer med løsningene man lager.

Design thinking løste utfordringene

Prosjekt MED.hjelper startet som et tverrfaglig Design Thinking-studie i regi av Norges handelshøyskole. Her var jeg så heldig å få samarbeide tett med en fin, tverrfaglig gjeng på seks personer som jobbet seg gjennom de ulike fasene i en klassisk Design Thinking-prosess, forteller Eirill.

Hvordan finner pasienten kliniske studier?

Kliniske studier, også kalt utprøvende behandling, tester nye behandlingsmetoder på mennesker. De utprøvende behandlingene har som mål å finne ut om nye legemidler eller andre behandlingsmetoder gir bedre effekt enn det som tilbys i dag.

Antall pasienter som får delta i utprøvende behandling i Norge har gått ned de siste årene. Det jobbes på mange fronter med å få opp antall kliniske studier i Norge.

Tidligere i år lanserte Regjeringen en handlingsplan. Regjeringens mål er å doble antall kliniske studier innen 2025. Mange flere pasienter skal delta i kliniske studier, og kliniske studier skal være en integrert del av behandlingstilbudet til pasienter. 

Utfordringen teamet jobbet med, var hvordan vi kunne redesigne pasient og pårørendes møte med helsevesenet i forbindelse med kliniske studier.

Design thinking løste utfordringene

Prosjekt MED.hjelper startet som et tverrfaglig Design Thinking-studie i regi av Norges handelshøyskole. Her var jeg så heldig å få samarbeide tett med en fin, tverrfaglig gjeng på seks personer som jobbet seg gjennom de ulike fasene i en klassisk Design Thinking-prosess, forteller Eirill videre.

Slik utførte vi de fem fasene

1. Empati og innsikt

Den største innovasjon ligger ofte i det mest overraskende fra innsiktsarbeidet

I innsiktsfasen intervjuet vi mer enn 100 pasienter, pårørende, forskere og helsepersonell. Det som overrasket oss mest, var hvor få som visste hva kliniske studier er.

Dette gjaldt også de som jobber i helsevesenet. Det er dessverre tilfeldig hvem som får tilbud om å delta. Det handler om hvem du kjenner, og hvor i landet du bor. Du kan jo ikke spørre etter noe du ikke vet at finnes.

Det var svært sterke historier vi fikk høre fra pasienter, for mange handler dette om liv eller død.

2. Definere

Løs det riktige problemet, ikke hopp rett på løsning

Etter at vi hadde sortert i innsikten fra intervjuene, gjorde vi en klassisk feil. Vi hoppet rett på en løsning. Vi trodde at hvis vi klarte informere legene og helsepersonell, så ville alle utfordringer være løst. Da vi testet ut dette, skjønte vi fort at det ville være et langt lerret å blekne.

Noe av grunnen til at denne løsningen feilet, handlet om kulturen på sykehusene, holdninger og endringsvilje, samt evnen til å omstille seg. Mange leger kvier seg for å gi pasienter forhåpninger når eksisterende behandling ikke fungerer, mens pasientene ønsker håp, for håp gir styrke.

På bakgrunn av innsikten definerte vi en problemstilling (Point of View) og åpnet opp for neste fase ved å lage et «Hvordan kan vi ...?» (How Might We) som har til hensikt å åpne opp for mange ulike ideer som kan testes. Vi endte med å konsentrere oss om idéer som kunne styrke kunnskapen til alle som ønsker å hjelpe pasienter

3. Idéutvikling

Jobb tverrfaglig og lag mange ideér

Etter at vi hadde tatt noen runder med å definere det riktige problemet, startet vi prosessen med å utvikle idéer. Her kommer et annet viktig prinsipp i Design Thinking: tverrfagligheten. Det er viktig å jobbe tverrfaglig i denne fasen. Folk fra ulike fagfelt tenker ofte forskjellig, og det er en styrke. Når vi kaster en haug med ideer opp i luften, bygger vi på hverandres vinklinger, og sluttresultatet blir ofte mer kreativt og innovativt. Selv idéer som kan virke håpløse kan åpne opp for nye kreative måter å løse problemene på.

5. Testing

Test tidlig for å lære mer

Den største tabben man gjør, er å bli forelsket i egen løsning. Det skjer ofte hvis man har jobbet lenge med en idé. Derfor er det viktig å gå ut så tidlig som mulig og teste på brukere. I Design Thinking tester vi ikke for å overbevise om at vi har laget verdens beste løsning, men for å skape dialog, lære, og gå tilbake for å lage løsningen bedre.

Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan du kan få mest mulig verdifulle tilbakemeldinger med minst mulig innsats. Du bør være kjempeglad for å finne ut så tidlig som mulig at ideen du trodde var genial, ikke funker. Da har du unngått mye unødvendig jobbing.

4. Prototyping

Start med veldig enkle prototyper

Vi valgte ut de ideene som vi trodde ville gi størst gevinst, og lagde enkle, billige prototyper. Disse testet vi på pasienter og pårørende. På denne måten unngikk vi å bruke tid og penger på noe som ikke fungerte for målgruppen.

Kjapp prototyping egner seg glimrende for å skape dialog med brukerene og lære mer om løsningene du skal utvikle. Vi fikk mange verdifulle innspill på hva vi burde endre, og hvordan vi kunne lage enda bedre løsninger.

Prototyper kan være alt fra rollespill og fysiske gjenstander til storyboards og klikkbare wireframes. Her er noen av de første prototypene av konseptet MED.hjelper som vi viste på Innovasjonsuke OPP i 2018. Sluttresultatet ble noe ganske annet enn hva vi startet med, men vi lærte mye underveis.

Resultatet ble MED.hjelper

MED.hjelper.com er et informasjonsnettsted og skal først og fremst være en nøytral støttespiller og brobygger for pasienter og pårørende, men skal også være til hjelp for helsepersonell, forskere og helsenæring. Siden skal i tillegg gi veiledning til hvordan man skal gå fram for å bli vurdert til deltakelse i utprøvende behandling.

Vi håper nettsiden skal bidra til å få opp antall kliniske studier i Norge til beste for pasienter og forskning. På sikt ønsker vi å lage en komplett brukervennlig søkebase, der man enkelt kan finne kliniske studier i hele verden.

Vi går foran og bygger fremtidens samfunn er visjonen til Bouvet. Det er veldig kult å ha bidratt til lanseringen av MED.hjelper, som ønsker å gi pasienter i Norge like muligheter til å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier.

MEDhjelper.com ble lansert 20. Mai, som er The International Clinical Trials Day - dagen for å løfte frem viktigheten av kliniske studier for å gi håp til enkeltmennesker, og bringe forskning fremover slik at vi finner bedre måter å behandle sykdom på. 

Ta gjerne en titt på https://medhjelper.com/