Slik kan data bli nøkkelen til
fremtidens transportmuligheter i Bergen

Ved bruk av dataplattform og data science hjelper vi Bergen kommune med å utforme det som kan bli morgendagens transportløsninger.

For å gi et lite innblikk i mobilitet- og dataplattformsatsningen til Bergen kommune, har vi tatt en prat med Tom Svellingen, Rådgiver for digitalisering og innovasjon i Bergen kommune. Han er helt sikker på at data science og dataplattform er nøkkelen for å lykkes med mobilitet i fremtiden. 

– Utgangspunktet for satsningen på mobilitet og smart transport har vært forventningen om at det vil skje noen store forandringer i transportsektoren i årene fremover. Vi snakker om alt i fra selvkjørende biler til elektrifisering, hyperloop og generelt mye fremtidsrettet teknologi som vil påvirke oss stort, forklarer Svellingen.

At alt dette er rett rundt hjørnet er usikkert, men det er uansett sikkert at vi vil bli nødt til å forholde oss til det på én eller annen måte. Og da er kommunesektoren, ifølge Svellingen, nødt til å omstille seg. På bakgrunn av dette utlyste Samferdselsdepartementet en konkurranse i 2017, hvor de utfordret fylkeskommunene til å komme opp med prosjekter som kunne være med og starte den store omstillingen. Konkurransen ble kalt Smartere Transport i Norge.

Hordaland fylkeskommune kastet seg på konkurransen, og planen var at de skulle ha med segen by-kommune. Bergen kommune ble derfor med i søknaden, sammen med Skyss og Statens vegvesen. Sammen utformet disse fire en søknad.

0

Og det var i utformingen av denne det skjedde noe magisk.

– Noen snakket om å pilotere en selvkjørende buss som mater data til Bybanen, andre forslag var å teste ut ITS på ulike strekninger. Gode ideer fløy frem og tilbake over bordet, og vi innså at det var så mange ting som var nyttig og smart å gjøre at vi ikke kunne velge – vi måtte gjøre alle for få til den riktige omveltningen av byen, forteller Svellingen.

Det var da de kom opp med MUST – et laboratorium for smarte transportløsninger. En rigg hvor alle som er, eller ønsker å bli mobilitetsaktører, skal kunne komme inn og bruke mulighetene til å jobbe innovativt med hvordan fremtidens mobilitetsløsninger i Bergen skal se ut. 

For at laboratoriet skal fungere optimalt, er det essensielt å samle og sammenstille så mye transportdata som mulig, slik at dataene kan analyseres for å understøtte ulike prosjekter. Samtidig skal det også muliggjøre å kunne lage midlertidige integrasjoner og løsninger med tanke på testing. Datalaboratoriet har vært utgangspunktet for mye spennende siden oppstarten i 2017, blant annet et mobilitetsdashboard vi i Bouvet har vært med å lage. Denne henter ut dataen fra datasjøen til Bergen Kommune, Lungegårdsvannet, som vi også har vært med på å sette opp. 

– Det kan være vanskelig å skape mye engasjement rundt det å sette i gang med å samle masse data og «legge det i en svart boks». Da ideen om et mobilitetsdashbord kom opp ble det derfor raskt konsensus om at «dette måtte vi gjøre». Dataplattformen, i dette tilfellet datasjøen, er grunnlaget for at det hele blir mulig. Sammenstillingen og tilgjengeliggjøringen av dataen gir umiddelbar verdi til mange, men enda mer spennende er det at den muliggjør avanserte analyser opp mot konkrete caser. Vi har så vidt startet i et hjørne med innsamling av data, men vil kontinuerlig utvikle oss fremover, forklarer Svellingen.

0
0

Finn deg en samarbeidspartner som har svart belte i data science fra et fugleperspektiv, som har gjort disse tingene mange gange, som vet hvordan du skal organisere deg, ser de store overordnende linjene og kan veilede deg på riktig høye nivå.

Mobilitetspiloten er allerede i gang

– For å være klare for fremtiden vi er sikre på at kommer, jobber vi nå med en pilot som skal kjøres i en forstad i Bergen, hvor flere mobilitetsaktører skal være med og teste. Allerede har vi med oss virksomheter som driver med el-sparkesykler, el-sykler, taxi-drift, kollektivtilbud, bildeling og masse forskjellig, forklarer Svellingen.

I likhet med andre byer er Bergen bygd gjennom et forstadsprinsipp. Dette skaper noen mobilitetsutfordringer. Mange bor nemlig slik til at de ikke har god offentlig kommunikasjon der de bor, og må reise til forstadssentrum for å ta kollektiv. Når folk først setter seg i bilen blir det enkelt å kjøre forbi innfartsparkeringen, rett og slett fordi det er gunstig. Gjennom denne piloten forsøker vi sammen med Bergen kommune å løse denne problematikken ved å fjerne behovet for bilen og gjøre mobiliteten smidigere.

– Kanskje kan el-sparkesykler eller el-sykler være løsningen, kanskje må vi ha bedre busstilbud. Vi må uansett gi de som ikke føler de har gode nok alternativer, bedre alternativer. Dette gjør vi ved å samkjøre mange tester rundt dette, slik at de som leverer tjenestene får bedre innsikt i hvor det er forretningsmuligheter, utdyper Svellingen.

I piloten vil det derfor testes mange ulike kombinasjoner av tjenester. Effekten av disse vil deretter testes opp mot hverandre. Her brukes både datasjøen og analysekapasitet til å følge med på hva som skjer. I tillegg finnes det mye sensorikk rundt om i byene som gir mye relevant og god data. Til sammen vil vi få gode data på hva som skjer når vi setter i gang de ulike tiltakene og hvordan adferden endrer seg over tid.

– Dashbordet er gøy – men i dette prosjektet kan vi bruke data science til å faktisk løse mye mer. Med dette kan vi virkelig si at vi begynner å bevege oss mot «Smart City» og innbyggerinvolvering. Vi tvinger ikke innbyggerne til noe, men gir de alternativer basert på innsikten fra dataen vi har tilgjengelig, og ser hva de velger. Vi ser også hvilke parametere som er avgjørende for at tiltakene skal fungere og til slutt lykkes. Prosjektet varer over to år for å kunne se endring over tid, forklarer Svellingen, før han fortsetter.

Det er veldig tilfredsstillende at vi nå bygger evnen til å gjøre mer avanserte ting. Når vi har kommet forbi denne piloten vil vi få til en stor satsning rundt de tre tingene vi vet kommer, slik at vi kan begynne å forberede oss for fremtiden i stor skala. Det er utrolig gøy når både nåtiden og fremtiden er så spennende. Vi gleder oss til fortsettelsen, avslutter Svellingen.

Mobilitetspiloten er allerede i gang

– For å være klare for fremtiden vi er sikre på at kommer, jobber vi nå med en pilot som skal kjøres i en forstad i Bergen, hvor flere mobilitetsaktører skal være med og teste. Allerede har vi med oss virksomheter som driver med el-sparkesykler, el-sykler, taxi-drift, kollektivtilbud, bildeling og masse forskjellig, forklarer Svellingen.

I likhet med andre byer er Bergen bygd gjennom et forstadsprinsipp. Dette skaper noen mobilitetsutfordringer. Mange bor nemlig slik til at de ikke har god offentlig kommunikasjon der de bor, og må reise til forstadssentrum for å ta kollektiv. Når folk først setter seg i bilen blir det enkelt å kjøre forbi innfartsparkeringen, rett og slett fordi det er gunstig. Gjennom denne piloten forsøker vi sammen med Bergen kommune å løse denne problematikken ved å fjerne behovet for bilen og gjøre mobiliteten smidigere.

– Kanskje kan el-sparkesykler eller el-sykler være løsningen, kanskje må vi ha bedre busstilbud. Vi må uansett gi de som ikke føler de har gode nok alternativer, bedre alternativer. Dette gjør vi ved å samkjøre mange tester rundt dette, slik at de som leverer tjenestene får bedre innsikt i hvor det er forretningsmuligheter, utdyper Svellingen.

I piloten vil det derfor testes mange ulike kombinasjoner av tjenester. Effekten av disse vil deretter testes opp mot hverandre. Her brukes både datasjøen og analysekapasitet til å følge med på hva som skjer. I tillegg finnes det mye sensorikk rundt om i byene som gir mye relevant og god data. Til sammen vil vi få gode data på hva som skjer når vi setter i gang de ulike tiltakene og hvordan adferden endrer seg over tid.

– Dashbordet er gøy – men i dette prosjektet kan vi bruke data science til å faktisk løse mye mer. Med dette kan vi virkelig si at vi begynner å bevege oss mot «Smart City» og innbyggerinvolvering. Vi tvinger ikke innbyggerne til noe, men gir de alternativer basert på innsikten fra dataen vi har tilgjengelig, og ser hva de velger. Vi ser også hvilke parametere som er avgjørende for at tiltakene skal fungere og til slutt lykkes. Prosjektet varer over to år for å kunne se endring over tid, forklarer Svellingen, før han fortsetter.

Det er veldig tilfredsstillende at vi nå bygger evnen til å gjøre mer avanserte ting. Når vi har kommet forbi denne piloten vil vi få til en stor satsning rundt de tre tingene vi vet kommer, slik at vi kan begynne å forberede oss for fremtiden i stor skala. Det er utrolig gøy når både nåtiden og fremtiden er så spennende. Vi gleder oss til fortsettelsen, avslutter Svellingen.

De foreløpige resultatene

For de som jobber med transport, arealbasert planlegging og slike ting, er datasjøen og mobilitetsdashboardet allerede et svært spennende verktøy. De som jobber med dette hadde tilgang til denne dataen tidligere, men prosessene var lange og tungvinte.

De får nå raskere tilgang til en stor mengde data, og kan enkelt drille ned til data somer relevante for dem.

– Å samle inn data og strukturere det på en god måte gir utrolige muligheter. Vi ser begynnelsen av dette nå, samtidig som vi må erkjenne at det vil ta litt tid før vi får så stort datagrunnlag som vi ønsker oss. Det vil også ta tid for markedet å begynne å jobbe på en ny måte, så bare det å få prosjektene til å gå inn og teste ut innovasjonen sin i en tidlig fase, vil gi mye verdi. Det å kunne stoppe prosjekter som ikke burde fullføres er også verdifullt. Det er mye verdi i å bruke tid og ressurser på riktig sted, sier Svellingen.

Dashbordet vil bli tilgjengelig for alle som ønsker å bruke dette, og ikke bare kommunalt ansatte. Mannen i gata vil mest sannsynlig ikke ha alt for stor nytte av denne fremstillingen av dataene, men virksomheter og grundere som kan bruke dataen til å finne svar, bekrefte og avkrefte hypoteser, eller bygge tjenester basert på dataen, vil ha stor nytte av dashboardet. Dashbordet vil rett og slett gi alle som jobber med mobilitet en enorm beslutningsstøtte, og vil bli som et slags transportleksikon. 

Når utviklingen kommer enda lenger, og de får samlet inn enda mer data, vil Bergen kommune i større grad kunne finne nye muligheter i dataene, og det er da den virkelige moroa starter.

Mobility as a service – vi må tilpasse oss fremtiden

For selvom resultatene allerede er oppløftende, er det kanskje mulighetene fremover som gir størst optimisme.

– Vi holder nå på å sluttføre en rapport om trender innen transport og mobilitet, med spesielt fokus på teknologitrender. I denne er det noen tydelige hovedtrender som vi er sikre på at vil berøre oss før eller siden. Elektrifiseringer en av disse. Elektriske biler spesielt. Det er mer lønnsomt å kjøpe elbil enn bensinbil i dag, og det kommer til å bli enda mer lønnsomt i fremtiden.

Det andre er tjenesteorientering som skjer i nesten alle markeder. Vi kjøper for eksempel ikke filmer lenger, men betaler for Netflix. Det samme vil komme til å skje med transportnæringen. Vi kommer ikke til å kjøpe biler, vi kommer til å leie de, lease de og låne de. Gjerne i kombinasjon med kollektivtransport.Elektrifiseringen driver denne utviklingen fremover, blant annet gjennom at levetiden er så utrolig god.  

I tillegger det dette med autonomi som ingen vet når kommer. Men det er allerede lovende piloter hvor de kjører selvkjørende biler uten sikkerhetsjåfør. Riktig nok under gode og trygge forhold, men gitt tenkt utvikling i hardware og software, er det overraskende om det ikke er på plass i løpet av dette tiåret. Alt dette styrker bare tankegangen rundt Mobility as a Service (MaaS), utdyper Svellingen før han fortsetter.

– ­Om 10år kommer vi til å se på det som å eie bil som å eie en hest. Jeg kan bomme med det tallet med noen år, men i løpet av vår levetid vil dette skiftet skje. Og fordi gevinstene er så store, vil fast movers være de som tjener mest på å endre seg.

Det vi kan gjøre, og som dashbordet og datasjøen kan bidra til, er å legge til rette for at næringsvirksomheter kan få et større miljø og riktige verktøy til å være tidligere ute med å lage tjenester som kan vinne dette markedet. Med disse verktøyene vil også vi som kommune kunne omstille oss mye fortere enn vi ellers ville kunne gjort, forklarer Svellingen. 

For å kunne gjøre det riktige skiftet er det også essensielt at politikerne har verktøy og innsikt til å være kvalifiserte på dette området.  

– Datasjøen vil hjelpe politikerne med å se sammenhenger mellom data eller si noe om hvilke initiativer som bør støttes. Er det for eksempel vits å støtte utbygging av strømnett i borettslag hvis bilene ikke vil stå i egne garasjer i borrettslag uansett? Eller skal vi heller prioritere strategisk plasserte ladestasjoner som kan bli helt autonome, eksemplifiserer Svellingen.

KONTAKT OSS HER

Har du spørsmål knyttet til denne artikkelen, eller ønsker du bare å ta en uforpliktende prat med oss om hvordan vi kan hjelpe deg og din virksomhet med å løse utfordringer eller skape gevinster gjennom data science?

Da håper vi at du tar kontakt med én av disse hyggelige Bouveterne:

Pål Asle Reiersgaard, Avdelingsleder, Data Science Bergen

Mark West, Avdelingsleder, Data Science Oslo

Joar Ulversøy, enhetsleder, Data Science Stavanger

Toms tips til deg som vil sette i gang med et datasjøprosjekt

Se hva du har av initiativ allerede, og hva disse kan tjene på å koble seg opp med datasjøen. For oss har dette fungert særlig godt på mobilitetsområdet, hvor vi har koblet innovasjon med data og lagt mobilitet rundt.

Begynn i det små og skaff deg noen erfaringer

01

02

03